Font Size

SCREEN

Profile

Layout

Menu Style

Cpanel

Sjøhuset

 

På Sjøhuset på Bygdøy holder båteierne fra Gjøa-havn, Vaaghals-gjengen samt båtlaget «Oksøens Teddy No. 1». St. Hans-feiring og «julegrøt» har vært en fast tradisjon i mange år. Men det er hyggelig om flere medlemmer benker seg til og koser seg på «kaia». Anlegget er bygget av flinke og ivrige medlemmer i Kystlaget Viken. Om sommeren er det flott å ta Bygdøy-båten ut til Bygdøynes, ta en tur på museet, rusle i området... og rett og slett... kose seg.

Sommersesongen 2016 har vi hatt fast møtedag kl 1800 hver onsdag på Sjøhuset hvor vi har jobbet med oppussing av en av våre Oslojoller, ryddet, seilt Vaaghals og hatt det trivelig ganske enkelt og greit. Det har vært godt oppmøte de fleste gangene og vi mener dette har vært med på å skape en hyggelig atmosfære, spesielt for nye medlemmer som her kan bli kjent med de gamle gjengangerene. Dette vil så absolutt bli tatt opp igjen neste år.

Onsdag 19. april 2017 er vi igjen klar for å møtes ute på Sjøhuset.

 

 

 Historikk:

Brygga fra Innersida på Glein, Dønna, Helgeland, nå kalt Sjøhuset på Bygdøynes. Det som nevnes som brygge i sør kalles kai nordpå. Og ei brygga er et hus med kai nordpå.

Brygga fra Innersida på Glein, Dønna, Helgeland

Denne artikkelen skrev Jarle Bjørklund i 1985 og formannen

synes det passer godt i disse dager at medlemmene får et

lite blikk inn i historikken til Brygga fra Glein. Nå kalt

Sjøhuset på Bygdøynes.

 

 

Brygga er i to etasjer på ca. 120 m2 grunnflate. Langsiden

vender mot sjøen og brytes i senter av et fasadefremspring med

arkvindhus.

 

Bygget sto på ei fjellhylle mot brådypet og var fundamentert

på påler. På flo sjø stod pålene i sjøen. Terrenget bakenfor var

slik at der var gangvei til en liten dør mot ene hjørnet av bakre

langveggen. Fjellet skjøt imidlertid opp mot nok et platå. Det

gjorde det mulig å legge opp ei bru fra dør i bryggas 2. etasje til

kjøreveien på platået. Sjøsiden har en dobbeltdør i hver etasje i

aksen under vinda.

På ene kortveggen er det lagt inn en skyvedør. Ytterkledningen

viser at døren er sekundær og anlagt etter utvidelsen av huset.

Skyvedører ble ofte valgt i lagerrom for at svingen på døra ikke

skulle ta opp gulvplass/lagerplass.

 

Brygga har altså vært større. I lengderetningen var den

forlenget med anslagsvis 5 meter. Dette tilbygget tjente som

nottørk. På kortveggen mot tilbygget ble det i 2. etasje skåret ut

hull. Gjennom hullene ble det stukket staur som sildenota hang

over mellom sesongene. Dette tilbygget ble revet omkring 1960.

I en periode skal det dessuten ha eksistert ennå et tilbygg – i

forlengelsen av nottørket. Denne delen kan ha inneholdt ishus.

Det er også en del som tyder på at det har foregått

ombygninger i den opprinnelige bygningskroppen. Over to av

takbjelkene i 2. etasje ser man spor etter lagre for akslingen til et 

vindehjul i husets lengdeakse. Der er ikke spor av noen

kranbjelke eller feste for blokk i retningen av dørene mot sjøen.

Og 2. etasje er forbundet med en trapp nær inngangen til 1.

etasje. Der huset sto plassert var det en kul i terrenget slik at

hjørnet ved inngangen sto høyere enn de øvrige. Trappen gikk

opp fra en ca. 40 cm høy avsats i gulvet. Under gjenreisningen

på Bygdøynes har denne avsatsen falt bort.

 

 ”Dette bildet viser tydelig trappa, og ”Kontoret” er ennå ikke

 montert.” Fra gjenreisningen på Bygdøy

 

 

 

 

 

1.etasje inneholder to laftede boder. Sammenføyningsteknikken

er noe spesiell. Tømmeret er meddradt og sidene er saget 

(høvlet), og sammenføyningene i hjørnene er i kamnovsink.

Denne teknikken er gammel, men ble brukt fra midten av 1800-

tallet. Denne sammenføyningsteknikken ga et stabilt låsesystem

mot utglidninger og bevegelser i konstruksjonen.

Sammenføyningene er meget presise og et studium i god

tømmermannskunst.

I det øvrige er brygga bygd i bindingsverk og

tømmermannskledning. 2. etasje er åpen, med unntak av ene

hjørnet mot sjøsiden som har avdelt et rom med innvendig

panel. Dette "kontoret" ble gjennom de senere år brukt som

roterom. I 2. etasje er der to vinduer mot sjøsiden og tre mot

baksiden. 1. etasje er uten vinduer. Vinduene preges i noen

grad av å være tatt fra andre bygg. Med ett unntak er de satt inn

uten ramme, spikret til kledningen og kan ikke åpnes.

Også materialene bærer preg av improvisasjoner. Kledningen

er saget. På kortveggen mot det tidligere nottørket er bordene

ukantet og i til dels store bredder. I de øvrige vegger er virket

mer standardisert, kantet. Fasaden (sjøsiden) har i imidlertid så

vidt dårlig justert underkant (nedkant kledningsbord) at det er

tydelig at her har det vært foretatt utskiftninger eller påbygg i

eldre materialer. Gulvet i 2. etasje er i sagde bord. I 1. etasje er

imidlertid både gammel taktro, hugne bord (nærmest

halvkløvninger) og gammel skipsplank brukt som gulvbord.

 

Det knytter seg en del usikkerhet til dateringen av bygget.

Under riving/gjennoppbygging ble det på åsen til vindhuset

funnet signaturen til Lars Andersen fra Kulstadsjøen (Mosjøen)

med årstallet 1879. Det er rimelig å tro at vindhuset og

fasadefremspringet er blitt bygd av Andreas Pettersen (Jfr.

senere omtale). Muligens har ombyggingen vært mer

omfattende ettersom enkelte kilder hevder at det var Andreas

Pettersen som reiste sjøhus på Innersida. Men at der i

utgangspunktet har stått et sjøhus allerede synes sikkert. Det

bekreftes av gjenbruken av materialer og det forhold at

sjøhuset lokalt har gått under navnet "Per Krestjan-brygga".

Peder Christian Glein drev handel på Glein i 1850- og 1860-

årene. Han hadde i sin tur arvet gården etter sin stefar

Reinholdt. Men ut fra navnet på brygga og byggetekniske

detaljer synes 1860 — 70 å gi en rimelig datering på bygget.

I perioder ble brygga brukt i sildesalting. Innenfor døren i 1.

etasje er golvet gjennomhullet for å væte skulle renne ut. Under

klippfiskesesongen ble spaltene i golvet brukt som avtrede for

kvinnelig arbeidskraft. På lavvann hendte det at guttene krøp

under sjøhuset for å kikke.

 

”Her sees tydelig saltebua og fiskebua”

 

Fra gjenreisningen

 

 

 

 

 

I nordbua (nærmest inngangen fra baksiden) ble det

oppbevart salt. Denne bua mente man var for tett til å

oppbevare klippfisk fordi det da kunne gå mit i den. Den andre

bua er av samme konstruksjon, men ble likevel brukt til lagring

av fisk. Det gjaldt også den øvrige delen av 1. etasje mot

skyvedøren.

Ved inngangspartiet og trappen opp til 2. etasje holdt Petter

Pettersen et slags primitivt "kontor".

Her ble det regnet ut arbeidstid og utbetalt lønn. Og her kunne det

føres et enkelt tallyregnskap over mengden av fisk. Noe av dette

regnskapet ble ført direkte på veggen og er fortsatt synlig.

Kroken til venstre for dørene mot sjøen ble brukt til lagring av bek,

tjære, olje og maling for fartøyene. 2. etasje fungerte også som

klippfisklager. Over bjelkelaget ble det stuet tauverk og seil og

lange spirer. Det lille ekstrarommet gjorde tjeneste som roterom og

verksted/bøterom.

 

You are here: Home Lokaler Sjøhuset